hits

Onsdag 07.02.18

Det verste akkurat nå er at hodet mitt er så fult at det føles helt tomt.
Jeg klarer ikke konsentrere meg, hukommelsen er kjempedårlig og jeg føler meg ganske enkelt som en zombie. 
Jeg lever liksom ikke lenger, jeg bare "er", om det gir mening?

Hver dag er lik den forrige og alle fargene i hverdagen er borte - alt er bare mørkt og trist.
Jeg sitter egentlig bare hjemme og gjør absolutt ingenting. Jeg orker ingenting. Jeg er trett hele tiden og sover mye. Humøret er på bånn og jeg klarer absolutt ikke å se noe lys i tunnelen. Jeg er veldig sliten og lei. Kommer jeg meg noen gang ut av dette? 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon

Mandag 29.01.18

I dag kjenner jeg at jeg er litt stolt over meg selv! 

Jeg har den siste tiden isolert meg selv hjemme, jeg har unngått det meste og latt angsten styre meg til det fulle. Jeg har vært så oppgitt over meg selv, men funnet det nærmest umulig å endre mønsteret jeg har kommet inn i. 

MEN I DAG..

I dag klarte jeg å ta meg en tur ut! Jeg har i lengre tid utsatt en enkel reparasjon på bilen, men i dag tok jeg motet til meg og reiste til et bilverksted og fikk fikset det. Det var så absolutt ikke gratis, men jeg klarte det! 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon

Lørdag 27.01.18

Et lite livstegn..

Ting står fremdeles på stedet hvil.
Jeg sliter voldsomt med både angst og depresjon, og det suger!
Til likhet med de siste par ukene er alt bare mørkt og dritt, ingenting er kjekt eller gøy.
Det eneste som frister for tiden er å sove, og jeg unngår absolutt alt som unngås kan. 

Man kan vel si at det ikke er så kult å være meg for tiden..

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon

Lørdag 20.01.18

I dag har jeg på mange måter hatt en utrolig fin dag!
Dagen startet med en tur ut i skogen på langrenn og ble avsluttet på restaurant sammen med Jørgen.
Men den mørke og tunge depresjonen klarer å ødelegge selv en så kjempefin dag som det denne egentlig var. Jeg klarer ikke å nyte den gode dagen og sitter ikke igjen med en god følelse og et godt humør etter endt dag, men heller tung og jævlig. Trist og sliten. Konstant. 

NÅR SKAL DETTE TA SLUTT??? 
Jeg er så lei at jeg kunne grått en elv.. 
Og dem rundt meg er sikkert drittlei de også. Tenk å prøve så hardt man kan å få fram et smil fra en man er glad i, men å gang på gang mislykkes. Jeg er jo bare mørk og lei.. Jeg blir vel sikkert snart gitt opp.

                                      

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon

Torsdag 18.01.18

Innleggene mine handler for det meste om det jeg føler går galt, er vanskelig eller dumt, og det er jo lite oppbyggende! Derfor tenkte jeg å forsøke og snu litt på denne trenden å skrive litt om det som har gått bra også, for i 2017 (som var et vanskelig år for meg) skjedde det faktisk en del positivt og kjekt også! Her kommer topp 5:

1. Jeg ble tante for første gang!
2. Fullførte utdannelsen min som Barnehagelærer med toppkarakterer.
3. Fikk jobb som Pedagogisk Leder ved en småbarnsavdeling - akkurat som jeg ønsket!
4. Kjøpte min første bil.
5. Var på mange fine turer med både familie, venner og kjæresten - blant annet til Danmark med nærmeste familie, venninnetur til Oslo, Hellas med svigers, hytteturer med venner og kjæresteturer til både nært og fjernt. 


Jeg kunne sikkert skrevet minst 50 punkter til for det var ganske mye kjekt som skjedde dette året! Selv om jeg opplevde å bli syk og møtte en vegg som traff meg hardt har jeg også opplevd så mye mer enn bare dette. Det er det viktig å ikke glemme! Det var dritt at jeg ble syk - og det er dritt at jeg fortsatt er det, men veldig mye av 2017 var faktisk veldig bra til tross! 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon #positiv #ikkegiopp

 

Mandag 15.01.18

I dag gav jeg samtykke til at det skulle sendes inn en søknad om planlagt innleggelse for meg ved DPS, så prosessen er nå i gang. Det skulle en del tenking og overveielser til før jeg tok valget, men jeg tenker nå at dette er den mest riktige avgjørelsen å ta. Alle behøver av og til hjelp og man er ikke svak for at man innser det! Men jeg må likevel innrømme at jeg syns det var tøft å høre at jeg kunne være en kandidat for en slik type behandling. Det første jeg tenkte da dette ble nevnt for meg var at "nå klikker det for deg - nå blir du gal". Jeg ble kjemperedd!

Jeg ble blant annet redd for at jeg skulle bli tvunget dersom jeg takket nei til tilbudet, eller at jeg ved å takke ja ville bli innelåst på et fælt sted til all evighet. Jeg merket at jeg faktisk bar på en del fordommer og gamle holdninger i forhold til det å motta psykisk helsehjelp. Det er jo ikke slik at dette er noe som gjøres for å straffe mennesker! Jeg er spent på hvordan dette vil bli, på en positiv og nysgjerrig måte. Jeg er sikker på at jeg vil møte mange fine og interessante mennesker, få god hjelp og ikke minst komme styrket ut av dette. Jeg håper søknaden min innvilges!

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #innleggelse 


 

Torsdag 11.01.18

I går ble jeg anbefalt å tenke over muligheten for en kort innleggelse på DPS. 
Dette tok jeg tungt, og jeg syns det virker veldig skummelt og drastisk. 
Er jeg virkelig så syk? Trenger jeg dette? 

Jeg har gått ganske lenge uten særlig til bedring og har vel egentlig bestemt meg for at jeg må gjøre det jeg kan for å bli bedre. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg bør nok ta imot tilbudet, selv om jeg syns det virker dritskummelt! .. og innerst inne har jeg heller ikke lyst, men noen ganger må man ta store steg og gjøre ting som ikke nødvendigvis er behagelig. Også må jeg ikke glemme at dette er en sykdom og ikke min "feil". Har man knukket et bein må man noen ganger operere, mens andre ganger gror det fint selv. Man er ikke svak fordi man tar imot hjelp!

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon

 

Tirsdag 09.01.18

For tiden føler jeg meg ganske tom - helt tom egentlig!
Jeg har ingen lyst eller motivasjon, jeg sitter stort sett bare hjemme og råtner. Det gjør meg så trist å tenke på at jeg ikke lenger er den Helene som jeg en gang var, den Helene alle ønsker at jeg skal være - og som jeg selv også ønsker å være. Jeg er blitt til en utrolig dårlig versjon av meg selv.Jeg har ikke noe liv lenger! Jeg er ikke sosial og har det ikke gøy lenger, og om jeg beveger meg utenfor husets fire vegger trenger jeg minst 1 dags hvile etterpå. Hvordan ble jeg som dette?

Noen som har forsøkt mindfulness? Erfaringer? 

                                 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #mindfulness 

Mandag 01.01.2018

2018 er her, men det er med vemodighet at jeg ønsker året velkommen..
Etter at jeg ble truffet av en vegg med både angst og depresjon i midten av 2017 har jeg hele tiden sett for meg at "innen nyttår vil jeg nok være frisk". Jeg har lengtet mot det nye året som skulle bli et symbol på en ny, frisk start - men saken er den at jeg faktisk aldri har følt meg verre. 

Jeg er tom. Jeg føler meg verdiløs, håpløs og ødelagt. Tilværelsen føles bekmørk. Jeg har ingen tro på meg selv og jeg tror heller ikke at jeg noen gang vil komme meg ut av dette mørket. Jeg kjenner ikke meg selv igjen og jeg har en følelse av at jeg aldri vil møte gamle, friske Helene igjen. Lyset i enden av tunnelen har sluknet - alt er bare mørkt.

Jeg burde kanskje prøve å sette meg noen mål for det nye året i forsøk på å snu den depressive trenden i hodet mitt, men jeg har ingen motivasjon, vilje eller lyst. Jeg vil bare legge meg i sengen å bli der på ubestemt tid. Jeg ønsker at noen bare kan "ta over" for meg en liten stund, fordi dette livet er ikke noe lett å leve. Jeg får det ikke til..  Jeg er redd 2018 blir et år jeg senere helst vil glemme....

I morgen skulle jeg egentlig hatt min første dag tilbake på jobb, men i stedet blir det lege- og psykologbesøk. 
Etter en mer eller mindre god periode, opplevde jeg i julen et tilbakefall med angst og depresjon. Alt mørknet og kroppen gikk inn i full beredskap. Denne "dumpen" kommer jeg meg opp ifra. Jeg er utrolig skuffet over meg selv, jeg skjems og jeg er sliten. Jeg ønsker så gjerne å bare være normal. Jeg har så lyst å klare og jobbe, klare å være en ok samboer og kjæreste, få barn etter hvert ... Men i stedet subber jeg rundt her nede i mørket uten mål og mening.

                                       

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon 

Fredag 29.12.17

Her om dagen gikk det så bra. Jeg følte endelig at humøret lettet, angsten og uroen i kroppen hadde roet seg og jeg følte at jeg endelig var tilbake på riktig spor. Men denne gode følelsen ble dessverre en kortvarig glede. De siste par dagene har vært fæl og jeg har til tider følt meg helt på bånn. 

Hva som skaper disse svingningene i humøret mitt er jeg ikke sikker på, men jeg tror det har mye å gjøre med bekymringene jeg bærer. Som person er jeg vel det man kan kalle "bekymret anlagt". Å bekymre seg er noe jeg er god på, men bekymringene mine er ofte helt unødvendige.

Det jeg bekymrer meg mest for akkurat nå er å begynne tilbake i jobb (jeg begynner igjen 2.jan). Forståelig nok.. Jeg har jo vært sykemeldt- og borte fra jobb en stund, men jeg bekymrer meg faktisk fysisk dårlig for dette. Jeg har et tankekjør uten like hvor skrekkscenarioer og negative tanker dominerer. Jeg vet at det mest sannsynlig bare vil gjøre meg veldig godt å utfordre-og presse meg selv litt, og jeg er ganske sikker på at ingen av skrekkscenarioene- eller tankene mine vil utspille seg i virkeligheten, men jeg klarer likevel ikke å legge bort bekymringene. Jeg klarer ikke å overbevise meg selv om at dette vil gå bra.

Off altså.. 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon #bekymring #håpløs

Mandag 25.12.17

Så ligger jeg her da.. lys våken siden i går kveld.. Julekvelden var kjempefin og jeg hadde en fantastisk flott kveld sammen med den nærmeste familien, god mat og kjempefine gaver. Men kroppen er dessverre enda i ubalanse. Jeg som trodde jeg seriøst var på bedringens vei!

Jeg føler meg helt blåst i hodet mitt. Jeg tenker rare og merkelige tanker. Tanker som er tullete og absurde. Jeg overtenker situasjoner og jeg klarer ikke henge med i samtaler. Jeg forstår ikke sammenhengene i flere situasjoner og jeg føler meg sløv. Jeg føler meg ikke som "meg". Jeg føler meg ikke bedre- eller friskere, men egentlig sykt mye mer psyk. Jeg føler meg helt i ubalanse! 

Samtidig som jeg kjemper en krig av en kamp på innsiden, klarer jeg å opprettholde et behersket og friskt ytre. Jeg tror ikke noen av dem rundt meg merker hva som foregår med meg og ikke vil jeg fortelle dem det heller.. Jeg vet at det bare ville gjort dem triste. Alle ønsker at jeg skal bli frisk og bedre nå, og helt ærlig vet jeg ikke hvordan jeg skulle fortalt dem at jeg er så sykt langt borte fra det akkurat nå.. Jeg er jo ikke i nærheten av frisk.. jeg bare later som for omgivelsene mine fordi det er lettere enn å fortelle dem hva som virkelig foregår.. For sannheten er at jeg er svart på innsiden. Jeg er ødelagt. Jeg ser ingen fremtid og jeg tror faktisk ikke at ting vil bli bedre.. 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #udugelig #trist #lei 

Torsdag 21.12.17

Jeg er tilbake på riktig spor!
Endelig, etter det som føles som en hel evighet, er jeg tilbake til noe som kjennes som "meg" igjen. Jeg går enda på medisiner og føler meg med det til tider litt sløv og merkelig i kroppen, men jeg føler meg likevel også litt som "Helene" igjen. Jeg ler og smiler, er sosial og tar initiativ. Jeg gjør ting som jeg ikke har orket å gjøre på evigheter.

I går besøkte jeg blant annet jobben min igjen. Jeg jobber i en barnehage på en småbarnsavdeling og har ikke vært innom her siden jeg ble syk. Jeg har fått utallige invitasjoner til å komme innom på besøk, men jeg har ikke følt meg klar og utsatt det. Men i går tok jeg steget og i dag tenker jeg at "hvorfor har jeg ikke gjort dette tidligere?". Jeg har kvidd meg for å møte igjen kollegene mine fordi jeg har bekymret meg for om de har vært irriterte på meg. Det er jo ikke bare-bare å få inn vikar, så det har nok vært perioder der kollegene mine kanskje har irritert seg over den lange sykemeldingen min... men nei... I går ble jeg overrøst med gode klemmer og fine ord fra kollegene mine. De er absolutt helt fantastisk gode. Det var utrolig kjekt å se dem igjen! Men!!.. det aller beste med besøket må ha vært de mange gode, våte og snørrete klemmene og kyssene fra barna. Gudbedre så kjekt det var å se igjen barna. De har jeg savnet!! Planen er at jeg så smått skal begynne igjen å jobbe over nyttår, og det gleder jeg meg til!!
                                                          
#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #detblirbedre

Fredag 15.12.17

En vanskelig side av angsten for meg er de fysiske symptomene. Jeg opplever flere fysiske symptomer, men kvalmen er den verste. Jeg blir såå kvalm! Også er jeg jo i tillegg megastressa til alt som har med oppkast å gjøre.. Det er derfor ikke uvanlig at jeg velger å holde meg hjemme framfor å gjøre ting jeg hadde planlagt fordi jeg blir kvalm.

I dag var en sånn dag..
Jeg skulle egentlig treffe en venninne for en kaffe, men måtte avlyse det hele. Jeg ser ingen grunn til hvorfor jeg skulle få angst, men det fikk jeg altså.. I dag våknet jeg så kvalm at jeg trodde jeg skulle kaste opp. Det som er spesielt ekkelt når sånne ting skjer er at jeg ikke klarer å skille mellom angst og "du er faktisk syk på ekte". Men jeg forsto at dette dreide seg om angst når det hele roet seg etter at jeg hadde avlyst avtalen med venninnen min. Det er helt forjævlig å ha det sånn som dette. Hvorfor kan ikke jeg bare være normal.. ? Eller ihvertfall ikke psyk!.? Jeg er så lei! ..og folk rundt meg må jo begynne å bli drittlei snart de også.. Jeg savner den glade, smilende, sosiale og livsglade meg. Kommer hun aldri tilbake?? 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon

Torsdag 14.12.17

I det siste har det ikke vært så veldig kult å være meg. 
Kroppen min har vært helt i ubalanse og jeg har ikke følt meg som meg selv. 
Angst og depresjon er ingen spøk!

Jeg har flere ganger tenkt at "hvorfor gidder jeg?" .. hva er vitsen med å forsøke å bli frisk, når det aldri kommer til å skje? Kroppen min fungerer ikke slik som andres, kroppen min er svak og ødelagt - og den er ikke ment til å fungere. Jeg er et taps-prosjekt og ingen behandling vil noen gang gjøre noen forskjell. Jeg vet at dette er depresjonen som "snakker", men jeg klarer likevel ikke og la være å tro på det. Men heldigvis har jeg enda litt fightervilje igjen i meg. Jeg skal klare å komme meg ut av dette!

I dag hadde jeg tenkt å bare bli hjemme. Formen er ikke helt god..
Men mens jeg sitter her å skriver går det opp for meg at jeg er jo ikke syk.. det er angsten og depresjonen som forsøker å styre meg til å isolere meg hjemme. Så nå når jeg har postet dette innlegget skal jeg sette meg i bilen og ta meg en tur på butikken. Ikke fordi jeg egentlig trenger noe på butikken, og heller ikke fordi butikken er verdens navle, men for å stritte litt imot det angsten og depresjonen forteller meg. Kanskje et lite steg, men det er i det minste et steg. Et steg jeg egentlig ikke hadde tenkt å ta i dag!

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #fuckangst #fuckdepresjon 


 

Fredag 17.11.17

Det begynner å bli sent. Jørgen ligger ved siden av meg i sengen men han har sovnet for lenge siden. Jeg ligger fortsatt lys våken og får ikke sove.. 

Kroppen føles så merkelig. Jeg er liksom ikke "meg" lenger. Jeg føler meg tung og slapp, og hodet spiller meg flere puss. Jeg vet at dette er bivirkninger av medisinene jeg tar og at disse forhåpentligvis avtar om kort tid, men vil jeg virkelig dette? Vil jeg ha disse stoffene i kroppen min? Og vil dette egentlig gjøre meg bedre, eller kommer jeg nå heller bare til å bli en person med både angst OG medisinavhengighet? Er disse medisinene i det heletatt bra for kroppen? Jeg kjenner hjerteslagene mine slå hardt i brystet og helt opp i bakhodet, det føles som jeg har et slør over hjernen, jeg er supersvimmel og kroppen "rister" fra innsiden. Jeg føler meg som en zombie. Er problemene mine virkelig så store at jeg trenger å dope både de- og meg selv vekk? Jeg har det ikke noe godt nå..

Det kan umulig være meningen at jeg skal føle det sånn som dette? 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #dårlig #ødelagt

Søndag 12.11.17

Farsdag ..

I dag er det farsdag og som kanskje mange andre har jeg også kjøpt inn farsdagsgave og vært i middagsbesøk for å hedre- og sette pris på en god pappa, men dette var ikke for min egen pappa. Jeg har en fantastisk god stefar som har fått gave og klem hos meg, og en svigerfar som vi hedret i ettermiddag med en bedre middag og gavedryss. Min egen pappa har jeg ikke sett på over 2 år..

Jeg valgte å bryte kontakten med pappa for 2 år siden fordi jeg hadde det mer vondt en godt når jeg tenkte på han. Pappaen min er ingen ond mann, men han prioriterer seg selv og har vel egentlig aldri vist særlig interesse for meg og mitt liv. Selv når jeg var barn var pappa en mann jeg sjeldent så bortsett fra annenhver helg da vi hadde samvær (foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var 5år). Dette samværet pleide jeg å kvi meg for i flere dager i forveien, dette fordi det sjeldent var noe kjekt hos pappa og som regel gjorde vi aldri på noe kjekt sammen. Jeg følte mest at jeg var i veien og at jeg slukte tid han egentlig ikke hadde. Jeg følte meg aldri viktig for pappa, eller flink- og god nok. Jeg var liksom aldri intressang for han. Jeg kunne trene hardt på danserutiner og glede meg til opptrednene, men pappa satt aldri i salen. Uansett hva det gjaldt var han aldri å se. Ikke fordi han ikke hadde tid, fordi det vet jeg at han mange ganger hadde, men rett og slett fordi han ikke gadd. Dette framprovoserte mange vonde følelser i meg og jeg husker jeg var mye trist. Jeg følte meg alene i verden. Alle andre hadde jo en pappa, men ikke jeg - eller jeg hadde en pappa, men han ville egentlig ikke ha meg.. 

Disse følelsene har egentlig aldri forlatt meg. Selv etter at jeg ble voksen er jeg fortsatt like uitressang for han. Han tar ikke kontakt og kan aldri sette av tid sammen med meg. Etter mange år med forsøk på å nærmest tvinge fram et far-datterforhold, gav jeg for to år siden opp. Eller jeg gav ikke opp, men jeg tok et valg. Jeg valgte pappa bort. Ikke fordi jeg ikke er glad i pappa, men fordi han er en person som gjør meg mer trist enn glad. Jeg kjenner han jo heller ikke. Han har alltid vært i livet mitt, men likevel er han på en måte bare en mann. En mann jeg ikke egentlig kjenner.. Det var tøft å ta valget om å bryte med pappa, men jeg tror dette var det beste for meg å gjøre. Og igrunn er det jo ikke så mye som er annerledes nå- fra da vi hadde "kontakt". Den eneste forskjellen er egentlig at han nå vet hva jeg føler og kjenner til standpunktet jeg har valgt å ta - ikke at det virket til å bry han så veldig.. Men dette beviser vel bare at valget jeg tok om å bryte med pappa gjerne var riktig..

Men dager som i dag.. Farsdag.. de er litt vanskelige! Jeg har nok av gode pappaer rundt meg, som nevnt har jeg en kjempegod stefar og en flott svigerfar, så det er ikke synd på meg, men det gjør likevel litt vondt i hjertet å vite at jeg også har en pappa der ute, min pappa, men at dette er en pappa som egentlig ikke er intressert i meg..

#farsdag #far #pappa #vanskelig #vondt #trist 

 

Torsdag 09.11.17

Jeg er veldig opptatt av hva andre syns- og tenker om meg!
Jeg er faktisk så opptatt av dette at det kan ødelegge en hel dag. Om jeg for eksempel opplever å få et dømmende blikk, en negativ kommentar eller mistenker at noen ler- eller snakker negativt om meg bak min rygg kan luften gå helt ut av ballongen og i verste fall kan dagen min gå rett i vasken. Jeg klarer liksom ikke å heve meg over det og bare gi faen. Jeg trenger liksom å bli likt av alle..  Hvorfor det? Det som er viktig er jo ikke at andre liker meg, men at jeg liker meg selv!

Noen som kjenner seg igjen? Tips, tanker?

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #negativetanker 

Onsdag 08.11.17

I går var jeg innom barnehagen hvor jeg jobber og hadde en veldig hyggelig prat sammen med styrer. Vi pratet mye om hvordan det går, men også om hvordan vi skal gjøre det nå når jeg etterhvert skal begynne tilbake i jobb. Sjefen min er en omsorgsfull og forståelsesfull dame, og jeg føler meg veldig sett av henne. Jeg vet ikke riktig når jeg kommer til å begynne å jobbe igjen, men jeg kjenner at jeg gleder meg! Forhåpentligvis er det ikke så lenge til, og det gjør meg kjempeglad å tenke på. Veldig deilig å føle at ting går riktig vei!!

Jeg tror jeg har verdens beste svigermor<3
I dag overrasket hun meg med en kjempefin- og omtenksom hjemmelaget oppmuntringskalender!

                                  
                                 
                                 
                                  
                                                                            Dagens luke <3

#psykiskhelse #psyk #angst #detgårbedre #håp #svigermor #kalender #oppmuntring #omsorg #glede

Mandag 06.11.17

Så var det allerede en ny uke igjen!
Uken som har gått har vært ganske fin. Jeg har gjort mange kjekke ting, som blant annet; fjelltur, restaurantbesøk og kaffe m/venninner. Det er veldig godt å føle lyst og energi til å gjøre ting jeg liker - og ikke minst føles det helt fantastisk å komme seg litt ut av hjemmets fire vegger.

Men jeg opplever det litt vanskelig å slite med noe som for det meste er usynlig for andre. Jeg får ofte skyldfølelse når jeg gjør på noe som er kjekt. Når man er syk skal man jo ikke ha det gøy! ..de som er syk skal jo ligge i sengen å kjede seg. Det er jo det man har lært helt siden man var liten! 

For mange av dem rundt meg kan jeg nok fremstå som ganske frisk og "normal", og jeg vedder på at det er flere som stiller spørsmål til hvor syk jeg egentlig er. Jeg hører det for meg.. "Helene er ikke syk, hun er bare lat". På en måte kan jeg forstå det dersom noen av dem rundt meg tenker sånn. En forsvarsmekanisme jeg har er å smile og le, tulle og tøyse. Og jeg tenker at dersom man bare ser en sånn glad og tullete person, så er det kanskje ikke så lett å tenke eller forstå at dette er en person som egentlig sliter og faktisk ikke har det så bra. Men er det sånn at man må være synlig syk ovenfor andre for å få aksept for at man er syk?

I dag fikk jeg forresten en kjempekoselig pakke i posten fra kollegene mine i barnehagen.
De er bare så utrolig gode<3 



                                                                                                                     
#psykiskhelse #psyk #angst #skyldfølelse #lat #personlig

Onsdag 01.11.17

Jeg kommer alltid for sent til ting! Seriøst alltid..

Er det en ting jeg er god på, så er det å være sent ute til ting. Noen ganger skulle man faktisk nesten tro at jeg ikke kan klokken.. ! Som regel er jeg "bare" fashionably late, men det hender at jeg blir irriterende sen og møter masse oppgitte og til dels sinte ansikter. 

Som jeg har nevnt tidligere her på bloggen,- sliter jeg med dårlig selvbilde. Dette gjør at jeg ofte kan bruke ekstremt lang tid på å gjøre meg klar og på dårlige dager kan jeg faktisk velge å heller bare bli hjemme fordi jeg "ikke har noe å ha på meg". De siste to årene har jeg lagt på meg 15kg og dette er grunnen til at jeg ofte føler meg ukomfortabel i klær. Jeg er ganske opptatt av hvordan andre ser meg, og mitt aller verste mareritt er faktisk at noen skal le av meg eller si ting som "Har du sett hvor feit Helene har blitt?" bak min rygg. Jeg er livredd for å dumme meg ut, eller for å bli dummet ut av andre og å bli identifisert som "feit". Jeg er sikkert helt syk i hodet, men dette bekymrer jeg meg faktisk så mye for at jeg kan oppleve å få angst og da også ofte komme for sent,- eller helt enkelt droppe sosiale eventer. 

Noen som kjenner seg igjen i noe av dette?
                                             
#psykiskhelse #psyk #angst #dårligselvbilde #tjukk #feit

Tirsdag 31.10.17

Så var helgen over og det har allerede rukket å bli tirsdag.
Denne helgen har gått utrolig fort og jeg har fått gjort en god del.

På lørdag var det jentekveld med to av de beste venninnene mine og dette hadde jeg jo kvidd meg litt for i forkant. Ikke fordi jeg ikke ville være sammen med dem, men fordi jeg syns at alt som skjer utenfor hjemmet er litt vanskelig akkurat nå. Jeg får angstsymptomer av de dummeste, enkleste ting og velger derfor ofte å bare la være og heller bare bli hjemme. Jeg tillater liksom angsten å styre meg og det er utrolig frustrerende! Men ikke på lørdag! På lørdag reiste jeg på jentekveld og jeg hadde en helt fantastisk fin kveld. Vi lo og pratet, og alt som heter angst, anspenthet, nedstemthet osv var borte. Helt borte! Jeg følte meg som "friske Helene". Jeg følte meg normal! For en kjempegod følelse! 

På søndag var det tid for den årlige Høsttakkefesten m/fårikål sammen med familien og dette hadde jeg også kvidd meg litt for i forkant. Det er veldig få fra familien min som vet at jeg er syk og sykemeldt. Det å ikke fortelle alle at jeg er syk er et bevisst valg fra min side, fordi jeg ikke vil bli behandlet annerledes (typ "stakkars syke Helene"), jeg vil heller ikke bekymre noen unødvendig. Så i forkant av denne middagen kvidde jeg meg en del for eventuelle spørsmål jeg skulle få i forhold til at jeg er nyutdannet barnehagelærer og akkurat begynt i ny jobb som pedagogisk leder. Dette er jo noe som helt naturlig ville bli tatt opp. Jeg har jo jobbet litt før jeg ble syk og ville nok alltids klare å svare på spørsmål, men det er helt ærlig litt vondt å snakke om jobben - fordi det er ingen annet sted jeg heller vil være enn på jobb, men akkurat nå klarer jeg ikke det. Jeg var også bekymret for at de skulle merke at jeg var litt distre og "tullete" ettersom jeg går på medisiner.. men middagsbesøket gikk veldig bra og det var faktisk ganske kjekt. Jeg tror ikke noen merket at det var noe annerledes med meg.

Alt i alt en vellykket helg. For noen kan dette kanskje minne om en helt vanlig helg, eller til og med en rolig helg, men for meg var dette en helg med mye innhold og jeg er stolt over meg selv.
                                               
#psykiskhelse #psyk #angst #stegiriktigretning 

Fredag 27.10.17

I det siste har jeg slitt litt, både med angst og med humøret. Jeg syns det er så rart at jeg har det sånn som dette. Jeg går jo på medisiner, jevnlig til psykolog, jeg passer på å få nok søvn og jeg forsøker så godt jeg kan å utfordre meg selv og å finne på ting utenfor husets fire vegger. Det tar tid å bli frisk, jeg vet det, men jeg føler jeg skulle følt meg litt bedre enn hva jeg gjør til nå.. 

I morgen skal jeg på jentekveld med mine to beste venninner og vi skal drikke vin og sladre. Jeg har gledet meg lenge til dette, men nå som dagen nærmer seg får jeg plutselig angst og leter etter grunner for at jeg ikke kan dra likevel. Jeg opplever ikke meg selv som en person med sosial angst, jeg elsker egentlig å være sosial, og spesielt med venninnene mine! ..men allerede i dag har jeg begynt å grue meg. Hva kvir jeg meg for? Venninnene mine vet godt om hvordan jeg har det og de er i tillegg veldig støttende, så det er det ikke. Jørgen skal kjøre og hente meg akkurat når jeg vil, så jeg har en "fluktplan" og føler meg med det trygg. Så hvorfor får jeg angst? Hvorfor vrenger magen seg? Hva skjer med meg? Jeg trenger virkelig en kjekk kveld sammen med gode venninner, så hvorfor prøver jeg å sabotere meg selv? Hva er dette for noe? 

Noen som har noen tips? Tanker?
Noen som har opplevd det samme? 


Dette er dritfrustrerende og jeg føler meg isolert!
Alle andres liv ruller og går mens det føles som at jeg bare står på sidelinjen å ser på..

                                    
#psykiskhelse #psyk #angst #nedstemt #tanker #fortvilet #personlig

Onsdag 25.10.17

Status for tiden?
Jeg kjenner at jeg befinner meg litt på bunn akkurat nå. Det er liksom ingen motivasjon, vilje eller lyst i meg. Jeg er nedstemt og føler meg veldig sliten og trøtt. Man kan vel trygt si at jeg har følt meg bedre.. Men dette er vel en del av den veien jeg må gå. Det er ikke gjort på et blunk å bli frisk og tyngre dager er nok noe en må regne med, men off altså! Det er tøft å gå gjennom alt dette. Jeg kjenner ikke igjen meg selv lenger..

Heldigvis er svigermor nærmeste nabo og hun er så snill og god mot meg. I dag tok vi en kaffe sammen hjemme hos henne og jeg fikk lettet på hjertet. Det er så godt å ha mennesker rundt seg som oppriktig bryr seg og ønsker å hjelpe. Jeg er veldig heldig i forhold til at jeg har mange rundt meg som bryr seg. Selv om mye føles håpløst nå, så vet jeg at alt snart vil føles bedre. Jeg håper at tiden går fort fram til da! ..og ikke minst at jeg klarer å holde håpet oppe.

                                     

#psykiskhelse #psyk #angst #nedstemt #depresjon #håp #hanginthere #personlig

Tirsdag 24.10.17

Nå er jeg bare helt tom.
I dag kom angsten over meg som et stort mørkt slør, hånd i hånd med det som kan virke som en begynnende depresjon. 

I dag skulle jeg egentlig til foreldrene mine for å spise middag, mamma skulle lage fiskeboller i hvit saus - som jeg hadde sååå lyst på i dag. Etter middag skulle jeg følge mamma til mammografi-time og vi skulle ta en kaffe eller noe etter dette. Jeg hadde sett veldig frem til å komme meg litt ut av huset og tilbringe litt tid sammen med mamma i dag, men sånn ble det ikke. Like før jeg skulle dra hjemmefra meg slo helt plutselig og uventet angsten i meg og jeg ble superdårlig. Hjertet hamret, jeg begynte å svette, følte jeg ikke fikk puste, fikk tåkesyn og følte jeg måtte kaste opp. Alt på en gang, og det slapp ikke taket. Jeg så på klokken at jeg burde vært kjørt for lenge siden, men angsten slapp ikke. Det gikk opp for meg at alt av planer for dagen sannsynligvis ville gå i vasken, så jeg tok telefonen og ringte til mamma for å fortelle hva som var på gang. Mamma sa selvfølgelig at det gikk helt fint at jeg ikke kom i dag, at jeg bare måtte ta det rolig hjemme og at vi kunne ta det igjen en annen gang.  Klart at mamma sier det går bra, men det gjør jo ikke det! I det jeg la på telefonen slapp angsten taket, men nå ble jeg i stedet veldig trist. Helt utrolig trist! Og jeg følte meg så dum, svak og patetisk. Herregud altså.. Jeg klarer jo faen meg ingenting! Jeg er helt håpløs. Man kan ikke stole på meg for fem flate øre. For en idiot jeg er!  Det er ikke det at avtalen vi hadde i dag var så viktig. Det går helt fint at man noen ganger må melde avbud - alle skjønner det - men med meg skjer det så ofte. Det er alltid noe med meg. Jeg trenger å kjenne mestring og vite at jeg duger, men i dag viste jeg atter en gang for meg selv at det gjør jeg ikke. Jeg duger ikke. Jeg klarer ikke en gang de enkleste ting..

#psykiskhelse #psyk #angst #nedstemt #depresjon #personlig

Søndag 22.10.17

Denne helgen har vært kjip. Alt har liksom bare vært galt. 
Humøret har vært helt på bånn og jeg har ikke funnet glede i noe. Hva skjer?
Jeg har jo egentlig veldig mye å glede meg over, så hvorfor klarer jeg ikke det? Hvorfor dette mørket plutselig? 

Jeg har alltid vært flink å tenke negativt om meg selv, så negative tanker er ikke nytt for meg, men jeg klarer vanligvis å skille mellom hva som kan være reelt og hva som bare er tull.. Nå klarer jeg ikke det. Eller.. jeg klarer å forstå at tankene bare er tull, men jeg tror- og hører likevel på dem. Jeg klarer ikke å bare feie dem bort og si til meg selv at "dette er bare tull, gi deg!"

Jeg tenker tanker som at;
- Jeg er håpløs og vil aldri kunne nå målene mine. Denne tanken tror jeg virkelig på og den gjør meg så trist! Alt jeg ønsker meg er bare et helt vanlig A4 liv der jeg klarer å sjonglere jobb, mann og barn. Men hvordan skal jeg klare å oppnå det? Jeg klarer ikke en gang sjonglere meg selv! Jeg har alltid gledet meg til den dagen jeg en dag får barn, men helt ærlig vet jeg ikke om jeg noen gang burde få barn med min tilstand. Og hva om jeg skulle føre videre gener med angst på dem? Nei huff... 
- Jeg føler at jeg ikke fungere som menneske. Jeg er ikke en god kjæreste, jeg er ikke en god datter, søster eller venninne. Jeg er heller ikke noen god ansatt. Jeg failer liksom på alle plan. Det er ingen som forteller meg at jeg ikke er god nok, men jeg føler veldig på dette selv og det er tungt! Jeg føler meg egentlig stort sett som en byrde og en plage. Det er alltid noe ekstra med meg. Jeg tror jeg skuffer de rundt meg veldig mye med å være sånn som jeg er..
- Du kommer aldri til å bli frisk fra dette, og kommer med det til å dø ensom og alene. Uten å ha utrettet noe. 
- Du er tjukk og ikke noe særlig pen heller. 
- Du er egentlig ikke noen flink barnehagelærer og det kommer nok de du jobber sammen med også snart til å se. Bare vent..!


Angsten i kroppen har roet seg, men jeg kjenner fremdeles på enkelte ting. For eksempel:
- Jeg er veldig opptatt av hvordan andre ser meg og hva de evt tenker om meg. Jeg er redd for å ikke bli likt eller å bli sett negativt på. Dette fører til at jeg kan bruke evigheter på å stelle meg om morgenen og ingenting ser bra ut på meg. Jeg unngår folk jeg ikke kjenner så godt og jeg er egentlig litt mer tilbakeholden enn hva jeg egentlig ønsker. Av frykt for å si noe teit kan jeg velge å bare ikke si noe. Jeg tenker også ofte på hva jeg tror andre tenker om meg og psyker meg selv langt ned. 
- Jeg tenker mye på sykdom og død. Jeg stresser mye når det er oppkast eller omgangssyke i omløp og jeg er helt sikker på at jeg aldri kommer til å bli gammel. Jeg er redd for det å dø, men også stresset over å ikke vite når det faktisk skjer. Jeg vil ikke dø! Jeg er også bekymret for at de rundt meg skal dø og engster meg mye på deres vegne. Dette er noe jeg ikke viser for de rundt meg eller snakker om, fordi jeg syns det er så teit, men frykten er likevel reel og noen ganger veldig redd. Hva skjer med meg hvis jeg mister noen av dem som står meg nærmest? 
- Det er mange tanker som svirrer og går i forhold til det å begynne å jobbe igjen. Jeg tror jeg har utviklet en slags angst for angsten, fordi jeg er veldig bekymret for at alt bare skal bli mye verre når jeg begynner å jobbe igjen. Jeg føler meg ikke klar for å jobbe i det heletatt og har egentlig en følelse av at jeg vil føle det sånn for alltid. Tenk alle jeg vil skuffe! Tenk om jeg får sparken? Dette bekymrer jeg meg mye for og jeg er redd..


#psykiskhelse #psyk #angst #nedstemt #tanker #personlig

Lørdag 21.10.17

I dag er luften bare helt ute av ballongen. Humøret er på bånn og jeg er dritsliten. Egentlig vil jeg bare legge meg og sove helt til onsdag eller noe. For en drittdag! Det er masse som går bra for tiden og jeg burde være kjempeglad og glede meg over det, men i dag klarer jeg ikke det. Jeg føler meg mislykket, håpløs, dum og verdiløs. Jeg føler meg som en slitsom person som aldri vil klare å utrette mer enn å være en plage eller en byrde for andre. Det er så mye styr med meg hele tiden. Jeg er ikke normal, og kommer helt sikkert heller aldri til å bli det..  Så hvorfor gidde å prøve?  

Vet ikke om det er meg som har stått opp med helt feil fot i dag, eller hva det er som skjer, men i dag føler jeg meg helt elendig og ingenting kunne fått fram et smil. Vil bare at denne dagen skal bli ferdig...... 

#psykiskhelse #psyk #angst #nedstemt #personlig

 

Onsdag 18.10.17

Så var onsdagen her, og den hadde jeg jo gledet meg til!
I dag var planen å besøke jobben og delta på et avdelingsmøte. Endelig skulle jeg ta steget og se igjen kollegene mine og kanskje til og med føle meg litt nyttig - men jeg klarte ikke å gå. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi det ble for mye. Jeg er rett og slett ikke klar enda. Det å besøke jobben kan kanskje for mange virke som et lite steg, men i dag ble dette et for stort steg for meg. Jeg kjente angsten bygde seg opp, og jeg måtte melde avbud. I grunn er jeg ikke så overrasket over at dette skjedde, fordi dagen i går gikk med til mye kverning rundt hvordan dagen i dag skulle gå. Jeg vet veldig godt at kverning ikke er bra, men det er ikke så lett å la være - det går liksom helt av seg selv og jeg klarer sjeldent å stoppe det. Jeg har en stor frykt for å ikke være god nok, flink nok, snill nok, smart nok, fin nok osv. Og i går tenkte jeg på alt som kunne gå galt, alt som kunne skje og det endte i at kroppen slo seg vrang. Allerede før jeg la meg i går kveld visste jeg at jeg ikke kom til å dra på møtet - det kom aldri til å skje! Det er så drit å ha det sånn, være sånn.. Jeg vil jo så gjerne, men jeg hindrer og saboterer meg selv med tankene mine. .. og når angsten melder sin ankomst og det blir fysisk ubehag i tillegg.. nei, da kan jeg bare glemme det. Kommer jeg noen gang til å bli frisk fra dette? 

#psykiskhelse #psyk #angst #personlig

Tirsdag 17.10.17

Status meg meg for tiden?
Jo, det går faktisk bra! Jeg føler at jeg sakte men sikkert er på vei i riktig retning. Den angsten som har ligget å ulmet i kroppen har roet seg veldig og bivirkningene av medisinene har begynt å avta. Jeg kjenner meg lettere og føler jeg begynner å få kontroll over meg selv igjen. Jeg blir ikke dårlig i tide og utide og kjenner at jeg mestrer- og får til mer. God følelse! Jeg håper at det fortsetter sånn. 

I morgen har jeg planer om å dra innom jobben på avdelingsmøtet som skal holdes der. Håper jeg klarer det! Jeg har en liten følelse av at det kanskje er litt tidlig enda. Jeg føler meg ikke helt klar, men jeg har veldig, veldig lyst. Jeg vet ikke om det lureste er å vente litt enda, eller om jeg bare burde hoppe i det. Det beste jeg kan gjøre er kanskje å ikke tenke så mye på det i dag, men heller se det litt an i morgen og vurdere det utifra hvordan jeg føler meg da. Jeg tror det er veldig viktig å ikke presse seg selv for mye, samtidig som det er bra med litt utfordringer. Jeg er veldig spent på morgendagen! Tvi tvi

#psykiskhelse #psyk #angst #personlig

Søndag 15.10.17

Denne helgen har det skjedd noe veldig kjekt - Jeg har begynt å føle meg bedre!!
Jeg merket det først på fredag ved at humøret mitt var så godt. Jeg hadde liksom en energi og lyst som jeg ikke har kjent på lenge. Først ble jeg nesten litt redd, fordi jeg opplevde denne gode følelsen som nesten litt for overveldende, om det gir mening? Haha! :-P Men denne følelsen har altså holdt seg jevn gjennom hele helgen og jeg føler meg helt kjempebra! Håper dette er starten på noe veldig bra!

Ellers har jeg hatt en kjempefin helg med blant annet en sviptur til Oslo sammen med Jørgen for å hente den nye bilen hans. Jeg var litt stresset på denne turen i forkant, men det trengte jeg jo absolutt ikke - fordi turen var både vellykket og kjekk. Vi hadde det helt supert! Håper jeg kan lære litt av sånne gode erfaringer, slik at jeg kan unngå å stresse meg selv opp unødvendig.. 

En annen veldig bra ting jeg har gjort denne helgen var at jeg tok meg en tur innom jobben​. Det var riktignok ingen andre der, men dette var likevel noe veldig stort for meg å gjøre. Jeg har kvidd meg lenge for å reise innom jobben fordi jeg har så ferskt i minnet hva som skjedde sist jeg var der.. Sist jeg var på jobb hadde jeg jo det kraftigste angstanfallet jeg noengang har kjent! Dette vet jeg at jeg har hatt en frykt for at skal skje igjen, derfor har jeg lenge utsatt å kjøre innom- eller bare forbi jobben.. men i dag mannet jeg meg opp og tok steget. Jeg besøkte jobben, og er SÅÅ stolt over meg selv. Ikke at jeg forventer applaus og en medalje for denne prestasjonen, men dette var faktisk en stor seier for meg. Jeg klarte noe som jeg veldig lenge har unngått for alt det har vært verd, fordi jeg har vært redd - men i dag klarte jeg det. Hurra for det!

Håper dere alle har hatt en kjempefin helg og at uken som kommer blir like så! 

#psykiskhelse #psyk #angst #personlig

Lørdag 14.10.17

I dag skal vi fly til Oslo for å hente en bil Jørgen har kjøpt seg. En kjempekul Golf GTE! Vi skal ikke ha noen overnatting i Oslo, men kjøre på direkten tilbake til Bergen. Jeg pleier å like at det skjer litt rundt meg, og sånne litt spontane turer som dette er toppen! ..men akkurat nå er jeg litt skjelven. Jeg bekymrer meg egentlig ikke for noe i forhold til turen, men likevel skjelver jeg i knærne, magen knyter seg og jeg bekymrer meg for alt! Jeg vet at dette skyldes uroen jeg har i kroppen og at det ikke er noe reelt galt med meg. Jeg må egentlig bare prøve å ignorere frykten jeg har og prøve å kose meg. For dette blir jo en kjekk tur. Jeg vet jo at det blir kjempegøy! Håper kroppen snart roer seg og at jeg kan innta tigerstaden med stil og ikke som et nervevrak. Haha! Jo, jeg må fikse dette. Tvi tvi 

#psykiskhelse #psyk #angst #personlig

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Desember 2017
Helene

Helene

25, Bergen

Velkommen til min blogg,- som for meg fungerer som en dagbok. Dette er et sted hvor jeg fritt vil lufte mine tanker og reflektere rundt hvordan det er å være akkurat meg. Jeg sliter med angst og vil skrive en del om min vei gjennom utfordringene som følger med dette. Jeg skriver mest for min egen del, men tar gjerne imot andres tanker, refleksjoner, opplevelser osv. Klem<3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker