hits

Lrdag 28.07.2018

I fjor sommer var jeg en stolt nyutdannet barnehagelrer. Allerede fr siste eksamen hadde jeg skaffet meg jobb og gledet meg stort til komme i gang med arbeidslivet. Gleden ble dessverre kortvarig, etter bare noen f mneder ble jeg sykemeldt. Grunnen? Angst og depresjon. Panikkangst..

Under utdanningen kjente jeg jo til tider p angsten men jeg flte jeg hadde kontroll p den, den plaget meg egentlig ikke. Men da jeg kom ut i jobb ble den overveldende. Alle kravene, forventningene.. Det ble for mye! Jeg flte jeg ble kvalt.

Jeg er fortsatt sykemeldt og har vrt det i snart 1 r. Bde fastlege og psykolog anbefaler meg vurdere et annet yrke. Et yrke med litt lavere tempo og pusterom.  Jeg er enig i at dette trolig vil vre det beste for meg, men jeg aner ikke hvilket yrke dette skulle vre. Jeg har liksom alltid hatt mitt fokus rettet mot barnehage.

Noen som har erfaringer de vil dele eller forslag til yrker jeg burde vurdere? Jeg setter stor pris p svar! 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon 

Mandag 02.07.2018

Jeg fler meg helt alene! Familien min bryr seg ikke om meg,- de kan for eksempel ved sjeldne tilfeller selvflgelig sprre hvordan det gr osv, men ingen later til egentlig bry seg. Det kommer for eksempel aldri oppflgingssprsml, rd eller oppbyggende ord, i stedet mter jeg taushet og en flelse av at jeg "plager" dem. Samboeren min har uttrykt den siste tiden at han er sliten av at "det ikke skjer noe" og at han er frustrert over at jeg fortsatt er syk og sykmeldt. Livet mitt med mine drmmer om arbeide som barnehagelrer, reise, gifte meg og etterhvert etablere familie virker lengre og lengre borte for hver dag som gr. Sammen med angsten og depresjonen saboterer jeg meg selv og mitt eget liv. Jeg er nedstemt og utrolig sliten for tiden. I magen har jeg en gedigen klump og hele innsiden min fles svart. Det er tungt oppleve at man ikke har noen sttte seg til! Alle er jo s lei..

Jeg ser ingen god ende p dette. Til slutt str jeg vel der helt alene uten jobb, samboer, familie eller venner. Bare meg og angsten, hnd i hnd..

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon

 

Sndag 13.05.18

Den siste tiden har jeg vrt ganske langt nede og kjent mye p flelsen av hplshet..

Tanken som plager meg mest for tiden er tanken p at angsten og depresjonen styrer meg, og at jeg med det ikke klarer vre meg selv. Jeg har virkelig mistet meg selv! Jeg isolerer meg og lever ikke lenger "mitt liv", men sykdommens.. Jeg blir bedt om tenke rasjonelt og forst at dette er forbipasserende, men jeg klarer det ikke. Jeg fler at dette er meg n og slik vil jeg mtte leve livet ut.. I ensomheten, frykten og skammen. Jeg fler meg helt elendig, latterlig og dum. Jeg er virkelig en skam og en latter. Aller helst vil jeg bare synke ned i bakken og fordufte for en liten periode. Jeg er s sliten og lei!

Ensom er jeg ogs..

Fy faen for noe drit!!

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon #kjelleren 
 

Sndag 06.05.2018

Den siste tiden har jeg kjent en del p angsten igjen. Jeg anser ikke meg selv som en person med sosial angst (jeg er igrunn ganske glad i sosialt samvr), men angsten min dukker likevel ofte opp i sosiale situasjoner. Jeg vil fortelle litt om hva som skjedde i gr..

I gr var jeg p en fantastisk fin plass som heter Skjerjehamn i 60rs-lag for svigerforeldrene mine. Dette hadde jeg gledet meg til og jeg hadde ingen tegn til angst eller uro p forhnd. Alt l til rette for en kjempefin kveld med flotte folk. 
Men s.. BANG!
Middagen er over og alle er samlet i en finstue p hotellet for kaffe og kake.. Plutselig blir det tungt puste, jeg fler jeg m spy, hjertet er p vei ut av brystet, jeg fr tunnelsyn og fler jeg m flykte. Helvete! Jeg lser meg inn p et toalett og forsker roe meg ned, men jeg fr det ikke til. Magen slr seg vrang og jeg blir lenket til toalettet. Jeg blir vrende p toalettet til jeg fr kontroll over meg selv igjen og gr s til hotellrommet for en time-out. P hotellrommet skriver jeg ned tankene mine..

- Alle her er penere enn meg, smartere, mer interessant, vellykket og morsommere. 
- Jeg fler meg veldig ukomfortabel og usikker. Jeg klarer ikke fokusere p det som skjer- og blir sagt rundt meg fordi jeg fler meg s stygg, uinteressant og lite vellykket. Jeg er overbevist om at folk rundt meg tenker stygge tanker om meg, ala "Hun der har faen ikke mye mellom rene!", "Hva faen er det Jrgen har funnet seg? Det der m han bare komme seg bort fra", "Hun der virker jo helt blst", "Hun der har prvd pynte seg.. haha". Foreldrene til Jrgen m jo nske mer for snnen sin enn meg - et nervevrak som sannsynlig vil vre velferdssnylter for resten av sitt liv. Jeg forsker stoppe/legge bort disse tankene, men jeg fr det ikke til. 
- Nr angsten kommer blir jeg frst redd. Redd for miste kontrollen, dumme meg ut eller spy/besvime/diare. Katastrofetankene tar overhnd og det hele eskalerer veldig fort. Jeg er ogs veldig redd for at noen skal se at jeg fr angst, fordi jeg vil ikke at noen skal se det eller vite om det. Jeg er redd angsten min skal fre til at jeg mister Jrgen, eller andre viktige personer i livet mitt. Jeg er sinnsykt redd for det, faktisk! Angsten min frer jo ofte til at jeg skuffer meg selv eller andre. Egentlig er jeg en ganske stor skuffelse.
- Nr anfallet er over og kroppen har roet seg igjen, fler jeg en mrk tyngde og stor urettferdighet. Jeg som egentlig elsker vre sosial og med p fester. Livet mitt er en spk og jeg burde egentlig bare kaste inn rene. Hvorfor gidde prve nr du er dmt til feile? Jeg er sikker p at jeg etterhvert vil kjenne ringvirkninger av angsten min og begynne miste ting og personer som er viktig for meg. Jeg er sikker p at jeg en dag sitter der.. helt alene.

                                    
                                                        Bilde av det flotte hotellet p Skjerjehamn

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #angstanfall #panikkangst #depresjon 

Fredag 04.05.2018

Jeg har to never; begge er de 1r. N som jeg er sykemeldt og gr mye hjemme har jeg stilt meg disponibel for barnepass, da de begge ikke har ftt barnehageplass enda. 

Det ha ansvar for- og vre sammen med barn er noe jeg kan. Det fikser jeg! I dag passet jeg for frste gang den yngste av de to nevene. Det gikk til begynne med kjempebra! Vi koste oss og humret var p topp, men plutselig kjenner jeg at angsten kommer snikende. Helt uten forvarsel eller grunn. Jeg blir urolig i kroppen og begynner stresse. Herregud, jeg kan jo ikke drive f angst mens jeg passer et lite barn!! Den gutten er jo totalt avhengig av meg og foreldrene stoler p at jeg ivaretar ham. FAEN!! 

Jeg fler meg som verdens strste idiot nr jeg tar gutten p fanget og skrur p tv. Jeg sitter helt i ro mens jeg fokuserer p pusten. Neven min legger seg til rette i armkroken min og flger med p skjermen. Han virker ikke til merke noe av det som foregr med meg. Heldigvis! Angsten herjer med meg og jeg blir redd. Livredd. Likevel klarer jeg bli sittende i stolen med neven min p fanget helt til anfallet gr over. Jeg fler meg ikke som en idiot fordi jeg tok p tv for avlede barnet, men fordi jeg fikk et anfall s sterkt at jeg mistet kontrollen. Tenk at dette skulle skje mens jeg satt barnevakt. Det fles helt forferdelig! Jeg fikser tydeligvis ikke det ha ansvar for- og vre sammen med barn likevel.

Etter dagens opplevelse virker plutselig drmmen om snart vre tilbake i jobb veldig langt unna.. 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #angstanfall #panikkangst #depresjon

Sndag 29.04.18

I det siste har jeg bevegd meg inn i en dal av den dypere sorten.
Jeg syns det er vanskelig leve. Det er s mange krav, krav som fles helt hplst skulle innfri. 
Det er ikke snn at jeg p noen mte er suicidal, men alt fles hplst og mrkt.

Jeg er veldig ensom og fler ikke at noen ser hvor mye jeg faktisk sliter. Jeg fler meg s alene..
Det er sant at jeg er flink til sette p en maske og uttrykke at jeg har det bra, men de som kjenner meg burde jo klare se forbi denne? Jeg kunne nske noen kunne sagt at de ser at jeg har det vanskelig men fortelle meg at det blir bedre og avsluttet med gi meg en god klem. Det hadde jeg kunnet leve lenge p. Klart at jeg kunne trket bort det falske smilet mitt og vrt flinkere til fortelle hvordan jeg faktisk har det, men det er ikke s lett.. Jeg har flere ganger opplevd at nr man snakker om noe som er vanskelig s flyttes tema fort over til noe som er litt mer lystbetont og kjekt. Det er trist fordi mange katastrofetanker og mye kverning kunne vrt unngtt dersom det kunne vrt pratet om fr det gikk s langt.. 

Jeg vet at bedre tider kommer, men akkurat for n s fles livet overveldende og vanskelig. 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon 

Sndag 08.04.18

N begynner det bli noen uker siden jeg sluttet p antidepressiva. I begynnelsen var det bare helt forferdelig, da jeg til tross for en nedtrappingsperiode fikk enormt ubehagelige abstinenser. Jeg flte meg helt enkelt som en narkoman! I hodet mitt var det bare et eneste stort kaos, jeg skalv og flte at det boblet kullsyre i blodrene mine, jeg svettet, kjeftet, grt, sov og rykte. Jeg hadde ikke kontroll p meg selv i det heletatt og mye av perioden er bare helt svart for meg. Det var rett og slett bare helt forferdelig!

MEN! N den siste uken har jeg ikke kjent noe mer til abstinensene, de er borte. Og det er ikke bare abstinensene som er borte, men ogs det som i lengre tid har fltes som et slr eller et filter som jeg har sett verden gjennom. Plutselig ser jeg alt s klart og jeg klarer se "farger" igjen. Helene er tilbake! Den gamle gode "meg" som jeg har savnet s lenge har begynt kravle seg tilbake og jeg er bare helt vilt glad! Jeg vil ikke si at jeg skulle sluttet p medisinene mye fr, fordi jeg har nok trengt dem, men akkurat n fler jeg at ALDRI om jeg skal tilbake til dem! Kjre Gud - Om du fins, vr s snill la dette vare!
                                      
#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon #antidepressiva #detblirbedre 

Sndag 01.04.18

Hver kveld fr jeg legger meg for sove m jeg trykke litt p mobilen frst - og denne kvelden er inget unntak. 

Mens jeg ligger her trykker gr det opp for meg hvor utrolig mye tid jeg faktisk bruker innom nettbutikker. Jeg kan bruke timesvis- og tusenvis p klr og kosmetikk i mneden. Jeg bruker ikke uforsvarlig med penger, men jeg bruker langt over det som er ndvendig. Dette er jo penger jeg mye heller skulle spart, men jeg er alts helt sykelig opptatt av utseende og utstrling. Jeg har angst for st opp en morgen og ikke ha noe fint ha p meg, eller for eksempel vre tom for maskara eller lukte vondt. Jeg klarer faktisk ikke komme meg ut av huset om dette skulle skje! S ledet av frykten shopper jeg i vilden sky p nett for forebygge en eventuelt krise-morgen.

Det krever ganske mye ha det p denne mten og jeg fler meg til tider veldig sliten og lei, men jeg klarer ikke styre det. Jeg har forskt flere ganger, men jeg bare M ha kontroll p disse tingene. Frykten for vise meg ustelt, shabby eller sliten er rett og slett enorm. Tenk om noen hadde sett den ekte Helene. Hun som ikke alltid fr alt til, hun som tidvis er sliten og lei, hun som egentlig bare er akkurat snn som alle andre.. Nei det gr ikke! Her m fasaden opprettholdes for alt det er verd. Men hva er jeg egentlig redd for?

Helt konkret er det i all hovedsak andres meninger og tanker om meg som skremmer meg. Det miste ansikt eller ikke vre interresant nok er en stor frykt for meg og i mitt hode er en viss standard i forhold til hvordan man tar seg ut ndvendig for unng dette. Jeg klarer jo vre rasjonell og forstr at dette bare er helt idiotisk, men jeg klarer som nevnt likevel ikke gjre noe med det.. 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #kontroll #ocd #utseende #fasade

Tirsdag 27.03.18

I morgen er planen reise til Bmlo p besk til min far, sammen med min tvillingbror. Jeg har kjempemye uro og angst i kroppen knyttet opp mot dette! 

  1. For komme til Bmlo m man ta ferge og sist jeg tok denne fergen hadde jeg et enormt panikkanfall. Min angst forteller meg at jeg bare br holde meg langt unna denne fergen! 
  2. Jeg har det som p fint kalles "emetofobi", eller enklere forklar; forbi mot oppkast og omgangssyke. For tiden florerer det med omgangssyke og jeg er livredd for bli smittet. Blant annet unngr jeg for tiden bevege meg i for store folkemengder p grunn av dette. P fergen ned mot Stord og Bmlo er det masse folk og jeg er sikker p at om jeg setter mine ben p den fergen s blir jeg smittet. I tillegg var min bror innom sine svigerforeldre en kort tur for to dager siden og da l hele svigerfamilien langstrakte med omgangssyke. Min bror har ikke ftt noen symptomer p omgangssyke etter besket og fler seg helt fin, men i mitt hode er han smittebrer og en jeg br holde meg langt unna for en periode. Sitter jeg meg inn i en bil sammen med han og reiser p en 3 timer lang biltur ned til Bmlo.. ja, da blir jeg garantert smittet! 
  3. Om jeg overlever turen ned til Bmlo starter det en ny kamp der nede. Pappa som i veldig mange r ikke har brydd seg srlig med barna sine, bryr seg n plutselig veldig mye. Dette er jo ikke ekte, men garantert bare et spill for galleriet for imponere den nye damen sin - som er veldig opptatt av ha et godt forhold til sine barn. Meg og min bror burde bare gitt faen i vr far og bedt han dra dit hvor pepperen gror, (for vi er begge ganske sret over han) men det er ikke s lett.. P en side gjr jo pappa de riktige tingene n, men samtidig s blir det ikke godt nok fordi det fles ikke ekte, men heller super-fake fra hans side. Vi er jo blitt voksne n og burde jo klare si ifra til vr egen far om hva vi fler, men det er ikke s lett. Pappa er veldig flink med ord og hadde vridd og vendt p det vi sa og enden p visen hadde blitt at meg og min bror satt igjen med en enormt drlig samvittighet, og flt oss som de to strste idiotene p denne planeten. Jeg snakker av erfaring.. 

I dag har jeg kjempevondt i magen, jeg er kvalm, svimmel og fler meg generelt i enormt drlig form - ikke fordi jeg egentlig er sykt men fordi jeg gruer meg snn. Angsten river i meg og jeg fler det bygger seg opp strre og strre inni meg. Helst vil jeg bare avlyse hele opplegget i morgen..

Hva hadde du gjort? 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #familierelsasjon #emetofobi #panikkangst #panikkanfall 

Torsdag 22.03.2018

Jeg ligger vken i sengen og tenker rundt hvordan det er vre meg i min familie og det slo meg at det er neimen ikke s veldig lett. Her kommer et langt blow-out innlegg!

Familien min bestr av:

  • Mamma som giftet seg med min stefar da jeg var 10r. De har ogs en snn sammen; han er 14r.
  • Pappa som fikk to snner med en annen dame etter at forholdet med mamma tok slutt; de er 12 og 17r.
  • Min tvillingbror.
     

Det er for tiden vanskelig forholde seg til familien min. Jeg kjenner at jeg brer p mye irritasjon og til dels aggresjon mot dem. Dette fordi jeg befinner meg i mitt livs verste kapittel og fordi jeg skriker etter hjelp men ikke opplever bli verken sett eller hrt fra noen av dem. Pappa bryr seg stort sett kun om seg selv og egne interesser og er for det meste fravrende, mamma lever i en verden der problemer ikke eksisterer og min tvillingbror er en god blanding av begge disse to. Min stefar har jeg egentlig alltid hatt ganske god kontakt med, men etter at jeg ble syk har det vrt ganske kaldt mellom oss.. Det er helt greit at familiemedlemmene mine gjerne sliter med forst dette med psykisk helse,- det er jo tross alt gjerne litt skummet og komplisert, men jeg tenker likevel at ett sted gr faktisk grensen!

Jeg opplever at pappa bruker meg og resten av barneflokken sin som brikker i sitt spill. Han kontakter oss bare nr han kan nytte noe fra oss eller tjene noe p vrt samvr. Han har for eksempel nylig ftt seg ny kjreste og ble samtidig plutselig veldig familiekjr. Det er jo kjempegodt fle at jeg har en pappa som bryr seg og setter pris p meg, men jeg vet samtidig av erfaring at dette bare er et spill for galleriet for imponere den nye damen og at det ganske s snart vil begynne avta. Det er jo utrolig trist, men sannheten er at faren min eier egentlig ikke evnen til bry seg om noen andre enn seg selv.

Mamma er konfliktsky og lever i en verden der alt bare er flott og greit. Hun kan aldri g i dybden p noe, selv ikke nr du ber henne. Hun har alltid noe hun heller m gjre frst, for eksempel klesvask eller stvsuging. S hvis du ber henne lese en artikkel om for eksempel panikkangst, kan du banne p at dette ikke blir gjort og at unnskyldningen er at "Det var s mye som mtte gjres rundt i huset". Flelsen av bli nedprioritert til fordel for husarbeid eller andre idiotiske gjreml som uten tvil kunne ventet, er vond. Man sitter jo igjen med en flelse av ikke eie verdi.. Man er ikke viktigere enn vaskebtten liksom..

Tvillingbroren min er p mange mter veldig god. Han er blant annet flink til holde kontakt med meg og hre hvordan jeg har det, men han har ogs en lei tendens til bagatellisere mine problemer.  Her for noen dager siden ble jeg ganske skuffet over han da han presterte si "Jeg tror ikke p dette med g til psykolog - tren heller, og drikk masse vann". Det er helt greit at han har sine tanker om ting, men det er jo ganske dryt si noe snt, spesielt med tanke p at han kjenner til meg og min situasjon. Og hva vet vel han?? Jeg har lyst dra han etter rene inn til en psykologtime og vise han!..men samtidig s er det vel kanskje ikke bare hans feil at han tenker som han gjr. Han har vel kanskje blitt litt pvirket og farget av dem rundt seg.. Faren min presterte jo her forleden si noe i samme gate og da jeg kom med motsprsml til dette svarte han at "Har du blitt bedre eller verre etter at du begynte dra til psykolog, Helene? ..Jeg vil si at du har blitt verre". Jo, takk for den.. Og du m jo vre en svrt belrt mann som kan komme med snne idiotiske utsagn. Det g til psykolog er en prosess og denne prosessen tar tid! Jeg forskte prate med pappa om dette, men der snakket jeg for lukkede rer.. 

Min stefar har som nevnt vrt ganske kald og tilbakeholden siden jeg ble syk, men tulle med temaet klarer han fint. Han kan ved familiesammenkomster komme med teite kommentarer som for eksempel "Noen skal jo p jobb i morgen.." og da sikte til meg som ikke skal det, eller tulle rundt det vre nav'er. Dette er jo absolutt ikke morsomt, men heller uflsomt og smaklst. Disse kommentarene som han slenger rundt seg er nok sannsynligvis mest et utspill for hans usikkerhet omkring det som skjer med meg, men det hindrer meg likevel ikke ifra sitte igjen med en vond bismak i munnen og en ekkel flelse i kroppen. 

Jeg har mange ganger hatt lyst til  EKSPLODERE p bde min far, mor, tvillingbror og stefar - men jeg fr det ikke til! Jeg har prvd flere ganger, men jeg er for forsiktig og ender alltid opp med f kalde ftter og si unnskyld. Jeg sliter med at jeg hele tiden skal ta ansvar for andres flelser og nsker for alt i verden unng og vre rsaken til at noen er sint eller lei seg. Dette er noe jeg m ve meg p, for det er kjempeviktig st opp for seg selv og si hva man tenker/fler. Akkurat n er jeg bare en ekkel, falsk nikkedukke som ikke viser viktige flelser som sinne og uenighet, men som heller gjr som jeg er opplrt til og smiler fint til alle, i alle situasjoner.

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #familierelasjon 

Tirsdag 20.03.2018

Klokken begynner bli en del, men jeg fr ikke til sove. Ikke fordi dette er noe jeg sliter med for tiden, men fordi jeg kvir meg for i morgen. 

I morgen har jeg en avtale med jobben om komme innom en liten tur p besk. Dette er noe arbeidsplassen nsker at jeg gjr med jevne mellomrom for holde kontakten og for unng at jeg danner meg en barriere som gjr det vanskeligere begynne igjen p jobb nr jeg etterhvert begynner bli bedre. Dette er jo et veldig fint og lurt tiltak, men for meg fles det dessverre litt mer invaderende enn hjelpende akkurat n. Selv om det ikke er knytt noen forventninger eller krav til meg i forhold til dette besket, fler jeg likevel et stort press. Den jeg er akkurat n er ikke den de p jobben kjenner meg som. Jeg er ikke s morsom om dagen, ei heller blid. Jeg smiler ikke snn som jeg pleier og ut av munnen min kommer det f ord. Jeg er ikke "meg" akkurat n.. og det vil jeg ikke vise til noen. Jeg vil ikke vise svakhet, samtidig som jeg ikke vil kjenne p den skuffelsen og mislykketheten som jeg vet hadde meldt seg hos meg nr det hadde blitt litt merkelig stemning i rommet fordi kollegene mine ble usikker p meg som har blitt s annerledes. 

Det forventes jo at man smiler, small-talker og er hyggelig, at man tar seg litt sammen p en mte.. men jeg tror faktisk ikke at jeg klarer det akkurat n. Det er et snt kaos i hodet mitt og jeg er s sliten. Et besk p jobben er noe jeg absolutt ikke orker, eller fler meg klar for. Det blir rett og slett for mye..

Jeg burde nok presset meg selv til dra, men helt rlig tror jeg egentlig at jeg kommer til st over i morgen. Ikke fordi jeg ikke vil kjempe, men fordi jeg tenker at det finns en tid for alt og at dette muligens var litt tidlig. Litt mindre steg som og dra til jobben  beske de tomme lokalene p kveldstid og bare kjenne litt p hvordan det fles er nok mer riktig og realistisk akkurat n..

                                     

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #utfordringer 

Tirsdag 20.02.18

N begynner det bli en god stund siden sist jeg blogget!
Jeg har vrt sykt sliten i det siste og hodet har fltes helt tomt. 
Men i kveld fikk jeg lyst skrive litt om mammaen min.

I beskrivelsen av mamma kan det brukes mange fine ord, for mamma har alltid vrt en omsorgsfull og god mamma. Til tross for at hun selv har opplevd tffe perioder i livet, har ingenting kommet framfor oss tre barna. Mamma har stilt opp, hjulpet og trstet. Hun er-og har alltid vrt en ordentlig trygg og god havn!

Men.. 
Nr det kommer til psykisk helse er mamma en helt annen. Jeg opplever henne som overfladisk og kort. Mamma kan for eksempel sprre hvordan det har gtt hos psykologen etter en psykologtime eller ringe for hre hvordan jeg har det, men hun virker ikke til  faktisk hre etter og det kommer som regel heller ingen oppflgingssprsml eller betryggende ord. Hun endrer helst bare fort tema. Det virker som hun spr fordi hun fler seg forpliktet til det og ikke fordi hun faktisk lurer. Hun er heller ikke srlig flink til komme p besk eller engasjere seg i min vei til bedring ved for eksempel bli med til psykolog, lese artikler eller foresl ting jeg kan prve for bli bedre. Dette srer jo, spesielt nr man allerede befinner seg i en mrk dal hvor flelsen av vre hpls og ikke eie verdi regjerer. Jeg trenger mammaen min, s det er ganske tft oppleve at hun ikke er der..

Jeg vet at mamma kun nsker meg det beste og at hennes strste nske er at jeg skal bli frisk, men jeg tror hun sliter med finne ut hvordan hun skal forholde seg til meg fordi dette er ukjent, vanskelig og skummelt for henne. Jeg har forskt prate med henne og forklare, men det er ikke s lett - spesielt n som jeg er s srbar og sliten, men nr jeg kommer meg p beina igjen skal jeg snakke ordentlig med mamma om dette. Det tror jeg vil gjre godt for oss begge. Jeg er veldig glad i mammaen min<3 

                                   
#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #relasjon

Onsdag 07.02.18

Det verste akkurat n er at hodet mitt er s fult at det fles helt tomt.
Jeg klarer ikke konsentrere meg, hukommelsen er kjempedrlig og jeg fler meg ganske enkelt som en zombie. 
Jeg lever liksom ikke lenger, jeg bare "er", om det gir mening?

Hver dag er lik den forrige og alle fargene i hverdagen er borte - alt er bare mrkt og trist.
Jeg sitter egentlig bare hjemme og gjr absolutt ingenting. Jeg orker ingenting. Jeg er trett hele tiden og sover mye. Humret er p bnn og jeg klarer absolutt ikke se noe lys i tunnelen. Jeg er veldig sliten og lei. Kommer jeg meg noen gang ut av dette? 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon

Mandag 29.01.18

I dag kjenner jeg at jeg er litt stolt over meg selv! 

Jeg har den siste tiden isolert meg selv hjemme, jeg har unngtt det meste og latt angsten styre meg til det fulle. Jeg har vrt s oppgitt over meg selv, men funnet det nrmest umulig endre mnsteret jeg har kommet inn i. 

MEN I DAG..

I dag klarte jeg ta meg en tur ut! Jeg har i lengre tid utsatt en enkel reparasjon p bilen, men i dag tok jeg motet til meg og reiste til et bilverksted og fikk fikset det. Det var s absolutt ikke gratis, men jeg klarte det! 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon

Lrdag 27.01.18

Et lite livstegn..

Ting str fremdeles p stedet hvil.
Jeg sliter voldsomt med bde angst og depresjon, og det suger!
Til likhet med de siste par ukene er alt bare mrkt og dritt, ingenting er kjekt eller gy.
Det eneste som frister for tiden er sove, og jeg unngr absolutt alt som unngs kan. 

Man kan vel si at det ikke er s kult vre meg for tiden..

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon

Lrdag 20.01.18

I dag har jeg p mange mter hatt en utrolig fin dag!
Dagen startet med en tur ut i skogen p langrenn og ble avsluttet p restaurant sammen med Jrgen.
Men den mrke og tunge depresjonen klarer delegge selv en s kjempefin dag som det denne egentlig var. Jeg klarer ikke nyte den gode dagen og sitter ikke igjen med en god flelse og et godt humr etter endt dag, men heller tung og jvlig. Trist og sliten. Konstant. 

NR SKAL DETTE TA SLUTT??? 
Jeg er s lei at jeg kunne grtt en elv.. 
Og dem rundt meg er sikkert drittlei de ogs. Tenk prve s hardt man kan f fram et smil fra en man er glad i, men gang p gang mislykkes. Jeg er jo bare mrk og lei.. Jeg blir vel sikkert snart gitt opp.

                                      

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon

Torsdag 18.01.18

Innleggene mine handler for det meste om det jeg fler gr galt, er vanskelig eller dumt, og det er jo lite oppbyggende! Derfor tenkte jeg forske og snu litt p denne trenden skrive litt om det som har gtt bra ogs, for i 2017 (som var et vanskelig r for meg) skjedde det faktisk en del positivt og kjekt ogs! Her kommer topp 5:

1. Jeg ble tante for frste gang!
2. Fullfrte utdannelsen min som Barnehagelrer med toppkarakterer.
3. Fikk jobb som Pedagogisk Leder ved en smbarnsavdeling - akkurat som jeg nsket!
4. Kjpte min frste bil.
5. Var p mange fine turer med bde familie, venner og kjresten - blant annet til Danmark med nrmeste familie, venninnetur til Oslo, Hellas med svigers, hytteturer med venner og kjresteturer til bde nrt og fjernt. 


Jeg kunne sikkert skrevet minst 50 punkter til for det var ganske mye kjekt som skjedde dette ret! Selv om jeg opplevde bli syk og mtte en vegg som traff meg hardt har jeg ogs opplevd s mye mer enn bare dette. Det er det viktig ikke glemme! Det var dritt at jeg ble syk - og det er dritt at jeg fortsatt er det, men veldig mye av 2017 var faktisk veldig bra til tross! 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon #positiv #ikkegiopp

 

Mandag 15.01.18

I dag gav jeg samtykke til at det skulle sendes inn en sknad om planlagt innleggelse for meg ved DPS, s prosessen er n i gang. Det skulle en del tenking og overveielser til fr jeg tok valget, men jeg tenker n at dette er den mest riktige avgjrelsen ta. Alle behver av og til hjelp og man er ikke svak for at man innser det! Men jeg m likevel innrmme at jeg syns det var tft hre at jeg kunne vre en kandidat for en slik type behandling. Det frste jeg tenkte da dette ble nevnt for meg var at "n klikker det for deg - n blir du gal". Jeg ble kjemperedd!

Jeg ble blant annet redd for at jeg skulle bli tvunget dersom jeg takket nei til tilbudet, eller at jeg ved takke ja ville bli innelst p et flt sted til all evighet. Jeg merket at jeg faktisk bar p en del fordommer og gamle holdninger i forhold til det motta psykisk helsehjelp. Det er jo ikke slik at dette er noe som gjres for straffe mennesker! Jeg er spent p hvordan dette vil bli, p en positiv og nysgjerrig mte. Jeg er sikker p at jeg vil mte mange fine og interessante mennesker, f god hjelp og ikke minst komme styrket ut av dette. Jeg hper sknaden min innvilges!

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #innleggelse 


 

Torsdag 11.01.18

I gr ble jeg anbefalt tenke over muligheten for en kort innleggelse p DPS. 
Dette tok jeg tungt, og jeg syns det virker veldig skummelt og drastisk. 
Er jeg virkelig s syk? Trenger jeg dette? 

Jeg har gtt ganske lenge uten srlig til bedring og har vel egentlig bestemt meg for at jeg m gjre det jeg kan for bli bedre. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg br nok ta imot tilbudet, selv om jeg syns det virker dritskummelt! .. og innerst inne har jeg heller ikke lyst, men noen ganger m man ta store steg og gjre ting som ikke ndvendigvis er behagelig. Ogs m jeg ikke glemme at dette er en sykdom og ikke min "feil". Har man knukket et bein m man noen ganger operere, mens andre ganger gror det fint selv. Man er ikke svak fordi man tar imot hjelp!

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon

 

Tirsdag 09.01.18

For tiden fler jeg meg ganske tom - helt tom egentlig!
Jeg har ingen lyst eller motivasjon, jeg sitter stort sett bare hjemme og rtner. Det gjr meg s trist tenke p at jeg ikke lenger er den Helene som jeg en gang var, den Helene alle nsker at jeg skal vre - og som jeg selv ogs nsker vre. Jeg er blitt til en utrolig drlig versjon av meg selv.Jeg har ikke noe liv lenger! Jeg er ikke sosial og har det ikke gy lenger, og om jeg beveger meg utenfor husets fire vegger trenger jeg minst 1 dags hvile etterp. Hvordan ble jeg som dette?

Noen som har forskt mindfulness? Erfaringer? 

                                 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #mindfulness 

Mandag 01.01.2018

2018 er her, men det er med vemodighet at jeg nsker ret velkommen..
Etter at jeg ble truffet av en vegg med bde angst og depresjon i midten av 2017 har jeg hele tiden sett for meg at "innen nyttr vil jeg nok vre frisk". Jeg har lengtet mot det nye ret som skulle bli et symbol p en ny, frisk start - men saken er den at jeg faktisk aldri har flt meg verre. 

Jeg er tom. Jeg fler meg verdils, hpls og delagt. Tilvrelsen fles bekmrk. Jeg har ingen tro p meg selv og jeg tror heller ikke at jeg noen gang vil komme meg ut av dette mrket. Jeg kjenner ikke meg selv igjen og jeg har en flelse av at jeg aldri vil mte gamle, friske Helene igjen. Lyset i enden av tunnelen har sluknet - alt er bare mrkt.

Jeg burde kanskje prve sette meg noen ml for det nye ret i forsk p snu den depressive trenden i hodet mitt, men jeg har ingen motivasjon, vilje eller lyst. Jeg vil bare legge meg i sengen bli der p ubestemt tid. Jeg nsker at noen bare kan "ta over" for meg en liten stund, fordi dette livet er ikke noe lett leve. Jeg fr det ikke til..  Jeg er redd 2018 blir et r jeg senere helst vil glemme....

I morgen skulle jeg egentlig hatt min frste dag tilbake p jobb, men i stedet blir det lege- og psykologbesk. 
Etter en mer eller mindre god periode, opplevde jeg i julen et tilbakefall med angst og depresjon. Alt mrknet og kroppen gikk inn i full beredskap. Denne "dumpen" kommer jeg meg opp ifra. Jeg er utrolig skuffet over meg selv, jeg skjems og jeg er sliten. Jeg nsker s gjerne  bare vre normal. Jeg har s lyst klare og jobbe, klare vre en ok samboer og kjreste, f barn etter hvert ... Men i stedet subber jeg rundt her nede i mrket uten ml og mening.

                                       

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon 

Fredag 29.12.17

Her om dagen gikk det s bra. Jeg flte endelig at humret lettet, angsten og uroen i kroppen hadde roet seg og jeg flte at jeg endelig var tilbake p riktig spor. Men denne gode flelsen ble dessverre en kortvarig glede. De siste par dagene har vrt fl og jeg har til tider flt meg helt p bnn. 

Hva som skaper disse svingningene i humret mitt er jeg ikke sikker p, men jeg tror det har mye gjre med bekymringene jeg brer. Som person er jeg vel det man kan kalle "bekymret anlagt". bekymre seg er noe jeg er god p, men bekymringene mine er ofte helt undvendige.

Det jeg bekymrer meg mest for akkurat n er begynne tilbake i jobb (jeg begynner igjen 2.jan). Forstelig nok.. Jeg har jo vrt sykemeldt- og borte fra jobb en stund, men jeg bekymrer meg faktisk fysisk drlig for dette. Jeg har et tankekjr uten like hvor skrekkscenarioer og negative tanker dominerer. Jeg vet at det mest sannsynlig bare vil gjre meg veldig godt  utfordre-og presse meg selv litt, og jeg er ganske sikker p at ingen av skrekkscenarioene- eller tankene mine vil utspille seg i virkeligheten, men jeg klarer likevel ikke legge bort bekymringene. Jeg klarer ikke overbevise meg selv om at dette vil g bra.

Off alts.. 

#mentalhelse #psykiskhelse #psyk #angst #depresjon #bekymring #hpls

Mandag 25.12.17

S ligger jeg her da.. lys vken siden i gr kveld.. Julekvelden var kjempefin og jeg hadde en fantastisk flott kveld sammen med den nrmeste familien, god mat og kjempefine gaver. Men kroppen er dessverre enda i ubalanse. Jeg som trodde jeg serist var p bedringens vei!

Jeg fler meg helt blst i hodet mitt. Jeg tenker rare og merkelige tanker. Tanker som er tullete og absurde. Jeg overtenker situasjoner og jeg klarer ikke henge med i samtaler. Jeg forstr ikke sammenhengene i flere situasjoner og jeg fler meg slv. Jeg fler meg ikke som "meg". Jeg fler meg ikke bedre- eller friskere, men egentlig sykt mye mer psyk. Jeg fler meg helt i ubalanse! 

Samtidig som jeg kjemper en krig av en kamp p innsiden, klarer jeg opprettholde et behersket og friskt ytre. Jeg tror ikke noen av dem rundt meg merker hva som foregr med meg og ikke vil jeg fortelle dem det heller.. Jeg vet at det bare ville gjort dem triste. Alle nsker at jeg skal bli frisk og bedre n, og helt rlig vet jeg ikke hvordan jeg skulle fortalt dem at jeg er s sykt langt borte fra det akkurat n.. Jeg er jo ikke i nrheten av frisk.. jeg bare later som for omgivelsene mine fordi det er lettere enn fortelle dem hva som virkelig foregr.. For sannheten er at jeg er svart p innsiden. Jeg er delagt. Jeg ser ingen fremtid og jeg tror faktisk ikke at ting vil bli bedre.. 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #udugelig #trist #lei 

Torsdag 21.12.17

Jeg er tilbake p riktig spor!
Endelig, etter det som fles som en hel evighet, er jeg tilbake til noe som kjennes som "meg" igjen. Jeg gr enda p medisiner og fler meg med det til tider litt slv og merkelig i kroppen, men jeg fler meg likevel ogs litt som "Helene" igjen. Jeg ler og smiler, er sosial og tar initiativ. Jeg gjr ting som jeg ikke har orket gjre p evigheter.

I gr beskte jeg blant annet jobben min igjen. Jeg jobber i en barnehage p en smbarnsavdeling og har ikke vrt innom her siden jeg ble syk. Jeg har ftt utallige invitasjoner til komme innom p besk, men jeg har ikke flt meg klar og utsatt det. Men i gr tok jeg steget og i dag tenker jeg at "hvorfor har jeg ikke gjort dette tidligere?". Jeg har kvidd meg for mte igjen kollegene mine fordi jeg har bekymret meg for om de har vrt irriterte p meg. Det er jo ikke bare-bare f inn vikar, s det har nok vrt perioder der kollegene mine kanskje har irritert seg over den lange sykemeldingen min... men nei... I gr ble jeg overrst med gode klemmer og fine ord fra kollegene mine. De er absolutt helt fantastisk gode. Det var utrolig kjekt se dem igjen! Men!!.. det aller beste med besket m ha vrt de mange gode, vte og snrrete klemmene og kyssene fra barna. Gudbedre s kjekt det var se igjen barna. De har jeg savnet!! Planen er at jeg s smtt skal begynne igjen jobbe over nyttr, og det gleder jeg meg til!!
                                                          
#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #detblirbedre

Fredag 15.12.17

En vanskelig side av angsten for meg er de fysiske symptomene. Jeg opplever flere fysiske symptomer, men kvalmen er den verste. Jeg blir s kvalm! Ogs er jeg jo i tillegg megastressa til alt som har med oppkast gjre.. Det er derfor ikke uvanlig at jeg velger  holde meg hjemme framfor gjre ting jeg hadde planlagt fordi jeg blir kvalm.

I dag var en snn dag..
Jeg skulle egentlig treffe en venninne for en kaffe, men mtte avlyse det hele. Jeg ser ingen grunn til hvorfor jeg skulle f angst, men det fikk jeg alts.. I dag vknet jeg s kvalm at jeg trodde jeg skulle kaste opp. Det som er spesielt ekkelt nr snne ting skjer er at jeg ikke klarer skille mellom angst og "du er faktisk syk p ekte". Men jeg forsto at dette dreide seg om angst nr det hele roet seg etter at jeg hadde avlyst avtalen med venninnen min. Det er helt forjvlig ha det snn som dette. Hvorfor kan ikke jeg bare vre normal.. ? Eller ihvertfall ikke psyk!.? Jeg er s lei! ..og folk rundt meg m jo begynne bli drittlei snart de ogs.. Jeg savner den glade, smilende, sosiale og livsglade meg. Kommer hun aldri tilbake?? 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon

Torsdag 14.12.17

I det siste har det ikke vrt s veldig kult vre meg. 
Kroppen min har vrt helt i ubalanse og jeg har ikke flt meg som meg selv. 
Angst og depresjon er ingen spk!

Jeg har flere ganger tenkt at "hvorfor gidder jeg?" .. hva er vitsen med forske bli frisk, nr det aldri kommer til skje? Kroppen min fungerer ikke slik som andres, kroppen min er svak og delagt - og den er ikke ment til fungere. Jeg er et taps-prosjekt og ingen behandling vil noen gang gjre noen forskjell. Jeg vet at dette er depresjonen som "snakker", men jeg klarer likevel ikke og la vre tro p det. Men heldigvis har jeg enda litt fightervilje igjen i meg. Jeg skal klare komme meg ut av dette!

I dag hadde jeg tenkt bare bli hjemme. Formen er ikke helt god..
Men mens jeg sitter her skriver gr det opp for meg at jeg er jo ikke syk.. det er angsten og depresjonen som forsker styre meg til isolere meg hjemme. S n nr jeg har postet dette innlegget skal jeg sette meg i bilen og ta meg en tur p butikken. Ikke fordi jeg egentlig trenger noe p butikken, og heller ikke fordi butikken er verdens navle, men for stritte litt imot det angsten og depresjonen forteller meg. Kanskje et lite steg, men det er i det minste et steg. Et steg jeg egentlig ikke hadde tenkt ta i dag!

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #depresjon #fuckangst #fuckdepresjon 


 

Fredag 17.11.17

Det begynner bli sent. Jrgen ligger ved siden av meg i sengen men han har sovnet for lenge siden. Jeg ligger fortsatt lys vken og fr ikke sove.. 

Kroppen fles s merkelig. Jeg er liksom ikke "meg" lenger. Jeg fler meg tung og slapp, og hodet spiller meg flere puss. Jeg vet at dette er bivirkninger av medisinene jeg tar og at disse forhpentligvis avtar om kort tid, men vil jeg virkelig dette? Vil jeg ha disse stoffene i kroppen min? Og vil dette egentlig gjre meg bedre, eller kommer jeg n heller bare til bli en person med bde angst OG medisinavhengighet? Er disse medisinene i det heletatt bra for kroppen? Jeg kjenner hjerteslagene mine sl hardt i brystet og helt opp i bakhodet, det fles som jeg har et slr over hjernen, jeg er supersvimmel og kroppen "rister" fra innsiden. Jeg fler meg som en zombie. Er problemene mine virkelig s store at jeg trenger dope bde de- og meg selv vekk? Jeg har det ikke noe godt n..

Det kan umulig vre meningen at jeg skal fle det snn som dette? 

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #drlig #delagt

Sndag 12.11.17

Farsdag ..

I dag er det farsdag og som kanskje mange andre har jeg ogs kjpt inn farsdagsgave og vrt i middagsbesk for hedre- og sette pris p en god pappa, men dette var ikke for min egen pappa. Jeg har en fantastisk god stefar som har ftt gave og klem hos meg, og en svigerfar som vi hedret i ettermiddag med en bedre middag og gavedryss. Min egen pappa har jeg ikke sett p over 2 r..

Jeg valgte bryte kontakten med pappa for 2 r siden fordi jeg hadde det mer vondt en godt nr jeg tenkte p han. Pappaen min er ingen ond mann, men han prioriterer seg selv og har vel egentlig aldri vist srlig interesse for meg og mitt liv. Selv nr jeg var barn var pappa en mann jeg sjeldent s bortsett fra annenhver helg da vi hadde samvr (foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var 5r). Dette samvret pleide jeg kvi meg for i flere dager i forveien, dette fordi det sjeldent var noe kjekt hos pappa og som regel gjorde vi aldri p noe kjekt sammen. Jeg flte mest at jeg var i veien og at jeg slukte tid han egentlig ikke hadde. Jeg flte meg aldri viktig for pappa, eller flink- og god nok. Jeg var liksom aldri intressang for han. Jeg kunne trene hardt p danserutiner og glede meg til opptrednene, men pappa satt aldri i salen. Uansett hva det gjaldt var han aldri se. Ikke fordi han ikke hadde tid, fordi det vet jeg at han mange ganger hadde, men rett og slett fordi han ikke gadd. Dette framprovoserte mange vonde flelser i meg og jeg husker jeg var mye trist. Jeg flte meg alene i verden. Alle andre hadde jo en pappa, men ikke jeg - eller jeg hadde en pappa, men han ville egentlig ikke ha meg.. 

Disse flelsene har egentlig aldri forlatt meg. Selv etter at jeg ble voksen er jeg fortsatt like uitressang for han. Han tar ikke kontakt og kan aldri sette av tid sammen med meg. Etter mange r med forsk p nrmest tvinge fram et far-datterforhold, gav jeg for to r siden opp. Eller jeg gav ikke opp, men jeg tok et valg. Jeg valgte pappa bort. Ikke fordi jeg ikke er glad i pappa, men fordi han er en person som gjr meg mer trist enn glad. Jeg kjenner han jo heller ikke. Han har alltid vrt i livet mitt, men likevel er han p en mte bare en mann. En mann jeg ikke egentlig kjenner.. Det var tft ta valget om bryte med pappa, men jeg tror dette var det beste for meg gjre. Og igrunn er det jo ikke s mye som er annerledes n- fra da vi hadde "kontakt". Den eneste forskjellen er egentlig at han n vet hva jeg fler og kjenner til standpunktet jeg har valgt ta - ikke at det virket til bry han s veldig.. Men dette beviser vel bare at valget jeg tok om bryte med pappa gjerne var riktig..

Men dager som i dag.. Farsdag.. de er litt vanskelige! Jeg har nok av gode pappaer rundt meg, som nevnt har jeg en kjempegod stefar og en flott svigerfar, s det er ikke synd p meg, men det gjr likevel litt vondt i hjertet vite at jeg ogs har en pappa der ute, min pappa, men at dette er en pappa som egentlig ikke er intressert i meg..

#farsdag #far #pappa #vanskelig #vondt #trist 

 

Torsdag 09.11.17

Jeg er veldig opptatt av hva andre syns- og tenker om meg!
Jeg er faktisk s opptatt av dette at det kan delegge en hel dag. Om jeg for eksempel opplever f et dmmende blikk, en negativ kommentar eller mistenker at noen ler- eller snakker negativt om meg bak min rygg kan luften g helt ut av ballongen og i verste fall kan dagen min g rett i vasken. Jeg klarer liksom ikke heve meg over det og bare gi faen. Jeg trenger liksom bli likt av alle..  Hvorfor det? Det som er viktig er jo ikke at andre liker meg, men at jeg liker meg selv!

Noen som kjenner seg igjen? Tips, tanker?

#psykiskhelse #mentalhelse #psyk #angst #negativetanker 

Onsdag 08.11.17

I gr var jeg innom barnehagen hvor jeg jobber og hadde en veldig hyggelig prat sammen med styrer. Vi pratet mye om hvordan det gr, men ogs om hvordan vi skal gjre det n nr jeg etterhvert skal begynne tilbake i jobb. Sjefen min er en omsorgsfull og forstelsesfull dame, og jeg fler meg veldig sett av henne. Jeg vet ikke riktig nr jeg kommer til begynne jobbe igjen, men jeg kjenner at jeg gleder meg! Forhpentligvis er det ikke s lenge til, og det gjr meg kjempeglad tenke p. Veldig deilig fle at ting gr riktig vei!!

Jeg tror jeg har verdens beste svigermor<3
I dag overrasket hun meg med en kjempefin- og omtenksom hjemmelaget oppmuntringskalender!

                                  
                                 
                                 
                                  
                                                                            Dagens luke <3

#psykiskhelse #psyk #angst #detgrbedre #hp #svigermor #kalender #oppmuntring #omsorg #glede

Les mer i arkivet Juli 2018 Mai 2018 April 2018
Helene

Helene

26, Bergen

Velkommen til min blogg,- som for meg fungerer som en dagbok. Dette er et sted hvor jeg fritt vil lufte mine tanker og reflektere rundt hvordan det er vre akkurat meg. Jeg sliter med angst og vil skrive en del om min vei gjennom utfordringene som flger med dette. Jeg skriver mest for min egen del, men tar gjerne imot andres tanker, refleksjoner, opplevelser osv. Klem<3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker